To personer hadde vært langvarig midlertidig ansatt i vikariater som vernepleiere i X kommune. Begge ønsket fast stilling innenfor samme enhet. Etter kommunens omdisponering ble det kun en vernepleierstilling igjen, og den ene vikaren fikk stillingen. Den andre klaget hit over å ha blitt forbigått. Ombudsmannen fant flere mangler ved kommunens prosess rundt den faste ansettelsen. Til tross for at kommunen kunne ansette uten kunngjøring, er kommunen i tilfeller der det er flere aktuelle kandidater uten forutgående innbyrdes rangering forpliktet til å foreta en kvalifikasjonsvurdering. Det ble pekt på fravær av skriftlighet og manglende informasjon til berørte parter under sakens gang. Videre var det ikke mulig for ombudsmannen å avgjøre om det var foretatt en tilfredsstillende kvalifikasjonsvurdering.

Saken gjelder sosialtjenestens rett til refusjon i etterbetalt trygdeytelse til dekning av utlegg «til samme formål og for samme tidsrom» etter sosialtjenesteloven § 26. Ombudsmannen er kommet til at det er begått flere saksbehandlingsfeil både ved Nav-kontorets refusjonsvedtak og Fylkesmannens klagevedtak. Klagevedtaket er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det foreligger videre begrunnet tvil ved om saken ble tilstrekkelig utredet i klageinstansen, og ved om Fylkesmannen har lagt til grunn en korrekt forståelse av vilkårene for refusjon etter sosialtjenesteloven § 26. Fylkesmannen bes vurdere saken på nytt.

En journalist ba om innsyn i tre dokumenter hos Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i en sak om lokalisering av eldreombud. De tre dokumentene ble unntatt etter offentleglova §§ 14 og 15. Ombudsmannen har ingen merknader til HODs syn om at departementene må regnes som regjeringen som kollegium, og således ett organ etter offentleglova § 14 første ledd ved utarbeidelsen av r-notater. Offentleglova § 15 første ledd første setning hjemler unntak for dokumenter som er innhentet fra underordnet organ til den interne saksforberedelsen. Det er en forutsetning at unntak er «nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjersprosessar». For at nødvendighetsvilkåret skal være oppfylt, må innsyn i dokumentet fra underordnet organ føre til at det underordnede organet vil vegre seg for å gi samme type opplysninger til regjeringen i en senere beslutningsprosess av samme karakter. Ombudsmannen kan ikke se at departementet har vist til konkrete forhold ved Statsbyggs dokument som gjør det nødvendig å unnta dokumentet fra offentlighet av hensyn til forsvarlig interne avgjørelsesprosesser i regjeringen. På denne bakgrunn bes departementet om å behandle spørsmålet om adgangen til å unnta dokument 3 fra innsyn på nytt. Departementets merinnsynsvurdering fremstår generell for alle dokumenter knyttet til utarbeidelse av r-notater. Den synes ikke å knytte seg til det konkrete innholdet i de aktuelle dokumentene. Videre har ikke departementet vurdert hvilke hensyn som taler for innsyn i de enkelte dokumentene. Ombudsmannen har ikke funnet grunn til å be om en fornyet merinnsynsvurdering av dokument 4 og 5, men ber departementet merke seg ovennevnte og legge ombudsmannens syn til grunn ved den nye vurderingen av om det skal gis innsyn i dokument 3.

Saken gjelder krav om innsyn i internrevisjonsdokumenter oversendt fra Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) til Nærings- og fiskeridepartementet. Innsynskravet ble avslått av departementet under henvisning til offentleglova § 15 første ledd første punktum. Ombudsmannen er kommet til at de ni dokumentene saken gjelder, ikke kan anses innhentet til bruk i Nærings- og fiskeridepartementets interne saksforberedelse. Det foreligger dermed ikke unntaksadgang etter offentleglova § 15 første ledd. Departementets vurderinger av nødvendighetsvilkåret er dessuten ikke i tråd med bestemmelsens formål. Videre er departementets meroffentlighetsvurdering mangelfull. Departementet bes derfor om å behandle spørsmålet om dokumentinnsyn for de ni aktuelle dokumentene på nytt.

Saken gjelder krav om innsyn i 18 ulike rapporter som Finansdepartementet rutinemessig hadde innhentet fra internrevisjonen i Skattedirektoratet. Departementet avslo innsynskravet under henvisning til offentleglova § 15 første ledd første punktum. Ombudsmannen har kommet til at de 18 dokumentene ikke kan anses innhentet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Det foreligger dermed ikke unntaksadgang etter offentleglova § 15 første ledd. Departementets vurdering av nødvendighetsvilkåret er dessuten ikke i tråd med bestemmelsens formål. Videre er merinnsynsvurderingen mangelfull. Ombudsmannen ber departementet behandle spørsmålet om dokumentinnsyn for de 18 dokumentene på nytt. Departementet bes videre påse at eventuelle retningslinjer mv. på området, som departementet er ansvarlig for, samsvarer med gjeldende rett.

Saken gjelder krav om innsyn i fire ulike rapporter som Finansdepartementet rutinemessig hadde innhentet fra internrevisjonen i Tolletaten. Departementet avslo innsynskravene under henvisning til offentleglova § 15 første ledd første punktum. Ombudsmannen har kommet til at de fire dokumentene ikke kan anses innhentet til bruk i departementets interne saksforberedelse. Det foreligger dermed ikke unntaksadgang etter offentleglova § 15 første ledd. Departementets vurdering av nødvendighetsvilkåret er dessuten ikke i tråd med bestemmelsens formål. Videre er departementets merinnsynvurdering mangelfull. Ombudsmannen ber departementet behandle de fire innsynskravene på nytt. Departementet bes videre påse at eventuelle retningslinjer mv. på området, som departementet er ansvarlig for, samsvarer med gjeldende rett.

Saken gjelder krav om innsyn i sammenstillinger av politiets responstid fremsatt for de enkelte politidistriktene. Kravene ble behandlet av Politidirektoratet i første instans og klagebehandlet av Justis- og beredskapsdepartementet. Innsynskravene ble avslått med henvisning til taushetsplikten og at vilkårene for sammenstilling i offentleglova § 9 ikke var oppfylt. Kravet i offentleglova § 29 første ledd til at det organet som mottar et innsynskrav skal vurdere dette «konkret og sjølvstendig» innebærer begrensinger for overordnet organs adgang til å behandle innsynskravet i første instans. Ombudsmannen mener Politidirektoratet ikke kunne behandle innsynskravene som var fremsatt for de enkelte politidistriktene i første instans. Hverken kvalitetskontroll av dataene eller taushetspliktvurderinger inngår i vurderingen av om sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter etter offentleglova § 9. Ettersom hver enkelt sammenstilling i dette tilfellet kunne gjøres raskt, anser ombudsmannen vilkåret som oppfylt. Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt skal unntas offentlighet. Ombudsmannen kan ikke se at politiregisterloven § 19, jf. § 34 og politiregisterforskriften § 53-8 hjemler taushetsplikt, slik departementet har lagt til grunn. Ombudsmannen ber om at de innsynskravene der det ikke er gitt innsyn behandles på nytt. Departementet må også avklare hva som er riktig(e) organ(er) for behandlingene av innsynskravene.

Saken gjelder spørsmålet om det i beregningen av hva som er «produktiv skog» etter konsesjonsloven § 5 andre ledd også skal inngå skogareal som er varig og totalt fredet. Ombudsmannen er kommet til at areal som er totalt og varig fredet, ikke er å anse som produktiv skog etter konsesjonsloven § 5 andre ledd. Ombudsmannen ber Fylkesmannen i om å vurdere saken på nytt.

Saken gjelder Sande kommunes adgang til å inngå alminnelige avtaler med hjemmelshavere i et allerede utbygd område om betaling av anleggsbidrag til dekning av kostnader til etableringen av et kommunalt avløpsanlegg. Ombudsmannen finner det vanskelig å konkludere sikkert på spørsmålet om en kommune i kraft av sin private autonomi har rettslig adgang til å inngå alminnelige, frivillige avtaler med borgene om betaling av anleggsbidrag til dekning av etableringskostnader til et kommunalt avløpsanlegg. Dette er formidlet Klima- og miljødepartementet, med henstilling om en nærmere avklaring. Avtalene om betaling av anleggsbidrag i denne konkrete saken er inngått på sviktende og feilaktig grunnlag. Det er vanskelig å se at avtalene er inngått frivillig. Hjemmelshaverne hadde i alle tilfeller ikke tilstrekkelig kunnskap om at de sto fritt til å inngå avtalene. Ombudsmannen mener at hjemmelshaverne ikke er rettslig bundet av avtalene. Avtalene kan da ikke gjøres gjeldende. Ombudsmannen forutsetter at anleggsbidragene ikke oppkreves. Eventuelle innbetalte anleggsbidrag bes tilbakebetalt innen kort tid, med tillegg av renter.

Saken gjelder Fylkesmannens behandling av en tilsynssak opprettet etter anmodning om vurdering av pliktbrudd i den kommunale helsetjenesten. Saken gjaldt helsehjelpen til en gutt i barneskolealder med en rekke svært alvorlige helseproblemer. Som følge av disse må han blant annet ernæres intravenøst gjennom en venepumpe. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hovedpunktene i anmodningen om vurdering av pliktbrudd, slik de er forpliktet til etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 a første ledd. Dette gjelder både anførselen om at det ikke har vært en tilstrekkelig liten og fast gruppe sykepleiere som gjennomfører de meste kritiske prosedyrene knyttet til ernæring, og anførselen om manglende opplæring i disse prosedyrene. Ombudsmannen bemerker også at det er uklart om Fylkesmannen har foretatt en forsvarlig vurdering av om kommunen i nødvendig grad har fulgt opp råd fra spesialisthelsetjenesten. Videre påpekes det at dersom personalet som skal utføre en livsnødvendig oppgave må gjøre dette tilnærmet hver uke for å unngå risiko for alvorlige hendelser, så vil økonomiske og administrative vansker med å få dette til ha begrenset vekt i en vurdering av om tjenesten er forsvarlig. Det aktuelle helsetilbudet til gutten gis ikke lenger av hjemmesykepleien, men er organisert gjennom personlig brukerstyrt assistanse (BPA). Det er derfor ikke funnet tilstrekkelig grunn til å be Fylkesmannen om ny behandling av tilsynssaken.