Saken gjelder en kommunes adgang til å endre et bygdenavn, jf. stadnamnlova § 3 annet ledd.

I vedtak 7. november 2011 ble A innvilget uførepensjon beregnet etter reglene for ung ufør. Tillegget for ung ufør ble først beregnet av Nav Internasjonalt to og ett halvt år senere, etter gjentatte henvendelser fra ombudsmannen om behandlingstiden i saken. Ombudsmannen har funnet grunn til å kritisere den lange behandlingstiden. Særlig kritikk gis fordi Nav Internasjonalt tre ganger lot være å følge opp egne opplysninger til ombudsmannen om videre fremdrift i saken.

Saken gjelder Nav Internasjonalts tidsbruk ved forberedende behandling av klage 25. oktober 2010 på avslag på uførepensjon. Klagen var ennå ikke ferdigbehandlet hos Nav Internasjonalt 29. juli 2014. Ombudsmannen kritiserer Nav Internasjonalt for den lange behandlingstiden. Nav Internasjonalt kritiseres også for å ha overtrådt fristen for å besvare ombudsmannens første henvendelse om saken med om lag 10 uker, og for ikke å ha overholdt anslag til ombudsmannen om ferdigstillelse av den forberedende klagebehandlingen.

Uttalelsen gjelder oppmålingsmyndighetens rettslige adgang til å endre eller supplere et vedtak om fradeling under en delingsforretning. Oppmålingen av to nye grunneiendommer ble påklaget under henvisning til at det kun var søkt fradelt én ny eiendom. Fylkesmannen stadfestet kommunens delingsforretning. Etter fylkesmannens syn var oppmålingen i tråd med delingstillatelsen og delingsloven § 3-2. Jeg har kommet til at delingsforretningen ikke var i samsvar med delingstillatelsen. Jeg ber fylkesmannen vurdere saken på nytt.

Kommunal Rapport ved journalist Vegard Venli ba 6. mai 2013 Skattedirektoratet om å få innsyn i en «full oversikt over aksjeeierne i landets aksjeselskap per tidspunkt». Informasjonen som var nødvendig for å lage en slik oversikt, var lagret i Skatteetatens aksjonærregister. Både Skattedirektoratet og Finansdepartementet avslo innsynskravet. Departementet begrunnet avslaget med at arbeidsbyrden knyttet til å lage en slik sammenstilling fra aksjonærregisteret som Kommunal Rapport hadde bedt om, ville overskride grensene for hva som kan pålegges etter offentleglova § 9. Ombudsmannen kom til at vilkåret i offentleglova § 9 om at sammenstillingen skal kunne gjøres med enkle fremgangsmåter, ikke var oppfylt i dette tilfellet. Konklusjonen var basert på en helhetsvurdering av de arbeidsprosesser som var nødvendige for å ferdigstille aksjeeieroversikten.

Saken gjelder tilbakekall av kjøreseddel etter yrkestransportlova § 37f første ledd, når forholdet som danner grunnlaget for tilbakekallet, er gjort til gjenstand for tiltale. Vedtak om tilbakekall av kjøreseddelen for en bussjåfør ble fattet i perioden mellom tiltale og frifinnende dom. Etter dommen ble vedtaket opprettholdt, begrunnet i det samme forholdet.

Saken gjelder spørsmålet om Nav Internasjonalt, i saker hvor de har ansvaret for innkreving av folketrygdavgift, har kompetanse til å innkreve skyldig trygdeavgift for tidligere år ved å foreta «tilleggstrekk» i pensjon fra folketrygden. I en årsavregning for folketrygdavgift foretatt i 2013 kom Nav Internasjonalt til at en pensjonist bosatt Spania var skyldig trygdeavgift for årene 2011 og 2012 med tilsammen kroner 31 715. Pensjonisten fikk opplyst at det ville bli lagt inn et «tilleggstrekk» på kroner 993 over 36 måneder for å dekke inn den skyldige avgiften. Ombudsmannen er kommet til at tilleggstrekket var et utleggstrekk, som ikke kunne foretas uten særskilt tvangsmyndighet. Nav Internasjonalt har ikke slik myndighet, og trekket var derfor ulovlig. Fremgangsmåten i saken ser ut til å være fast praksis hos Nav Internasjonalt. Arbeids- og velferdsdirektoratet anmodes derfor om å endre praksis, og å stanse både det aktuelle og eventuelle andre uhjemlede løpende utleggstrekk.

Sakens bakgrunn Tiltakshaver A søkte 28. april 2011 om rivning av en eksisterende garasje på en eiendom i Oslo kommune. Ifølge sakens dokumenter forelå det på søknadstidspunktet en forhåndsuttalelse fra byantikvaren hvor rivning av garasjen ble frarådet. I forbindelse med søknaden kom byantikvaren 21. juli 2011 med en ny uttalelse hvor det blant annet ble bedt om at det ble nedlagt midlertidig forbud mot tiltak på eiendommen. I brev 22. juli 2011 til ansvarlig søker varslet kommunen oppstart av arbeid med å legge ned midlertidig forbud. «Endelig beslutning» om å starte arbeidet med midlertidig forbud mot tiltak ble varslet 14. september 2011. Forbudet ble vedtatt av byutviklingskomiteen i Oslo kommune 30. mai 2012 med hjemmel i plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 (pbl.) § 13-1 første ledd. Det var da gått tretten måneder siden rivningssøknaden ble sendt inn.

Ombudsmannen har av eget tiltak tatt Skatteetatens praksis med å nekte, eventuelt begrense, skattyters rett til fremføring av underskudd fra og med det inntektsåret han eller hun har fått etablert gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, opp med Finansdepartementet på generelt grunnlag. Finansdepartementets konklusjon i svarbrevet hit var at gjeld som omfattes av en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, ikke kan anses ettergitt før ved utløpet av gjeldsordningsperioden. Avskjæring av underskudd etter skatteloven § 14-6 andre ledd kan derfor ikke finne sted før det foreligger en endelig ettergivelse i samsvar med bestemmelsene i gjeldsordningsloven. Departementet ville underrette Skattedirektoratet om at fremstillingen av de aktuelle reglene i Lignings-ABC ikke var dekkende. Ombudsmannen deler Finansdepartementets standpunkt. Særlig på bakgrunn av fristreglene i ligningsloven § 9-6 forutsetter ombudsmannen at Finansdepartementet vil be Skattedirektoratet om å prioritere den videre oppfølgingen av saken.

Saken gjelder en søknad om dispensasjon fra en reguleringsplan som bestemmer at byggetillatelse for bolig først kan gis etter at en atkomstvei er rustet opp. Stavanger kommune avslo søknaden. I klage til Fylkesmannen i Rogaland anførte søkerne at dispensasjon vil medføre redusert trafikk og bedre trafikksikkerhet på den eksisterende veien. Fylkesmannen unnlot imidlertid å undersøke denne anførselen nærmere, da hun mente den var for lite konkretisert fra klagernes side. Klagen førte ikke frem. Ombudsmannen er kommet til at det foreligger brudd på fylkesmannens utredningsplikt, ved at en sentral anførsel som med enkle midler kunne vært opplyst nærmere, ikke ble tilstrekkelig utredet. I tillegg knytter det seg begrunnet tvil til om fylkesmannens vurdering av fordeler og ulemper etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd annet punktum er riktig. Fylkesmannen bes derfor om å behandle saken på nytt.