Kommunestyret i Hemsedal kommune vedtok en detaljreguleringsplan som legger til rette for oppføring av fritidsboliger på 35 tomter på Kjelhovda. I planområdet er det enkelte sårbare naturtyper. Ytterligere hytteutbygging vil ifølge fagrapporter bidra til å opprettholde og forsterke den negative situasjonen for villreinbestanden i Nordfjella villreinområde som følge av at dagens utbygging, ferdsel og aktivitet er til hinder for villreinens bruk av viktige trekkorridorer og vinterbeiteområder. Statsforvalteren i Oslo og Viken (nå Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus) stadfestet kommunens vedtak i klageomgangen. Ombudet er kommet til at Statsforvalterens overprøving av kommunestyrets vedtak bygger på feil forståelse av naturmangfoldprinsippene og kravet til begrunnelse i naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8 til 12. Statsforvalteren har heller ikke foretatt selvstendige vurderinger av naturmangfoldprinsippene i tråd med naturmangfoldloven § 7. Statsforvalterens vedtak er ikke i tråd med kravene til klageinstansens prøving, jf. forvaltningsloven § 34. Det er tvil om vedtaket er gyldig. Ombudet ber Statsforvalteren om å vurdere saken på nytt.

Nav Arbeid og ytelser avslo 8. november 2021 en søknad om uføretrygd. Klagen over avslaget er datert 21. november 2021. Klagen ble oversendt fra Nav Arbeid og ytelser til Nav Klageinstans 8. september 2022. Det ble da opplyst at behandlingstiden var 15 uker. Svartiden ble senere forlenget. I brev 7. juli 2023 opplyste klageinstansen at årsaken til forsinkelsen var at Arbeids- og velferdsdirektoratet utredet problemstillinger som gjaldt klagers sak. Klagerens sak har ligget hos Nav Klageinstans siden 8. september 2022, det vil si i over to år. I denne perioden har saken vært stilt i bero i påvente av en rettslig avklaring fra direktoratet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om tolkningen av trygdeforordningen artikkel 57 nr. 1. Beslutning om berostillelse av disse sakene ble tatt allerede i februar 2023. Ombudet mener klagerens sak ikke er behandlet uten ugrunnet opphold, og at behandlingstiden derfor er i strid med folketrygdloven § 21-10 første ledd. Selv om en berostillelse av saken kan være saklig og anses som et grunnet opphold, stilles det krav til bedre fremdrift i arbeidet med å sikre en rettslig avklaring for at en berostillelse i så lang tid som i klagerens sak skal kunne aksepteres. Særlig når det er flere saker som gjelder ytelser til livsopphold som er satt på vent. Nav er bedt om å gjenoppta behandlingen av klagesaken selv om avklaringen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke foreligger enda. Ombudet forutsetter at saken nå vil avgjøres innen rimelig tid.

Saken gjelder lang behandlingstid hos Nav i en sak om uføretrygd. Klager ble innvilget uføretrygd i 2017. I 2019 ble saken tatt opp til ny vurdering av Nav Arbeid og ytelser, som omgjorde vedtaket som innvilget uføretrygd. Klageren fikk i stedet avslag på uføretrygd. Nav Klageinstans opprettholdt avslaget. Etter anke opphevet Trygderetten vedtaket og saken ble sendt tilbake til Nav Klageinstans med angivelse av at saken måtte behandles på nytt i tråd med Trygderettens føringer. Saken ble der stilt i bero i mars 2023 i påvente av en avklaring av forståelsen av artikkel 57 nr. 1 i Forordning (EF) nr. 883/2004 som gjelder sammenlegging av trygdetid. Det foreligger enda ingen avklaring. Sivilombudet er kommet til at Navs behandlingstid ved den fornyede behandlingen av saken, inkludert berostillelsen i 20 måneder, klart er i strid med kravet om at en sak skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Når saken allerede har vært behandlet i Trygderetten har Nav en meget sterk oppfordring til å behandle saken i tråd med Trygderettens føringer. Dette gjør at Navs adgang til å stille en konkret sak som allerede har vært behandlet i Trygderetten i bero er særlig snever. Navs manglende informasjon til klageren mens saken har vært stilt i bero, samt manglende svar på klagers henvendelser om saksbehandlingstiden, er i strid med krav til god forvaltningsskikk. Ombudet mener at Nav nå må ta klagerens sak opp til behandling, og at direktoratet må vurdere om tidsbruken i andre berostilte saker ligger slik an at folketrygdloven § 21-10 krever at sakene nå behandles.

Saken gjelder krav om innsyn i en oversikt over Konkurransetilsynets ressursbruk, i antall arbeidstimer, i den såkalte «prisjegersaken» for 2023. Det var også bedt om innsyn i antall arbeidstimer utført i hele Konkurransetilsynet i samme periode, samt for Avdeling for mat, handel og helse. Konkurransetilsynet ga innsyn i antall arbeidstimer for Konkurransetilsynet som helhet, og for Avdeling for mat, handel og helse, men avslo kravet om innsyn i antall arbeidstimer brukt på «prisjegersaken» under henvisning til offentleglova § 14 første ledd. Konkurranseklagenemnda stadfestet avslaget. I merinnsynsvurderingen viste nemnda blant annet til at opplysningene i dokumentet ikke var kvalitetssikret og derfor kunne gi et misvisende eller feil inntrykk av ressursbruken. Videre viste nemnda til at innsyn kunne påvirke og skade Konkurransetilsynets markedsovervåkning og etterforskning av markedsaktører. Sivilombudet kom til at Konkurranseklagenemdas merinnsynsvurdering er mangelfull og at det delvis er lagt vekt på hensyn som ikke er relevante. Videre kom ombudet til at saksbehandlingen av innsynsklagen var for lang og i strid med offentleglovas krav. Konkurranseklagenemnda er bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder Helsedirektoratets tidsbruk ved behandling av søknader om autorisasjon. Klager søkte 4. oktober 2022 om autorisasjon som reseptarfarmasøyt med grunnlag i sin utdanning som farmasøyt fra Pakistan. Til tross for at det har gått over to år, er søknaden hans fortsatt ikke ferdigbehandlet. Helsedirektoratet informerer på sin hjemmeside om lang saksbehandlingstid for saker fra Pakistan. Helsedirektoratet har opplyst at årsakene til den lange saksbehandlingstiden er et stort antall søknader og tidkrevende verifisering av utdanningsdokumentasjon og arbeidsattester i disse sakene. Helsedirektoratet har ikke gitt tilstrekkelig konkrete opplysninger til at ombudet kan konkludere med at tidsbruken i klagers sak er ulovlig. Ventetid på mer enn to år er imidlertid svært lenge. Det stiller strenge krav til Helsedirektoratets aktive oppfølging av saken. Helsedirektoratet har heller ikke holdt klager tilstrekkelig orientert om fremdriften i saken, herunder om når saken kan forventes avgjort. Helsedirektoratet informerer på nettsiden om at henvendelser om behandlingstiden ikke vil bli besvart, og viser til generell informasjon på nettsiden om saksbehandlingstiden. Sivilombudet forutsetter at Helsedirektoratet besvarer henvendelser i henhold til forvaltningslovens krav, og at informasjonen om at Helsedirektoratet ikke vil svare på slike henvendelser tas bort fra hjemmesiden. Hjemmesidens opplysninger om saksbehandlingstid bør oppdateres jevnlig og være så konkret som mulig om årsakene til forsinkelser i saksbehandlingen. Helsedirektoratet bes om å ferdigbehandle klagers sak så snart det er mulig. Vi ber om kopi av Helsedirektoratets svar til klager når saken er ferdigbehandlet. Sivilombudet imøteser uansett tilbakemelding på status i klagers sak innen 17. februar 2025. I tillegg ber vi om en redegjørelse for Helsedirektoratets arbeid med å få saksbehandlingstiden ned innen 2. juni 2025.

Saken gjelder Politidirektoratets (PODs) avgjørelse om å avslå et krav om innsyn i en rapport utarbeidet etter varsel mot en politistasjonssjef. Direktoratet mente rapporten inneholdt taushetsbelagte opplysninger, både om omvarslede selv og andre. Dokumentet ble unntatt fra innsyn i sin helhet, fordi de taushetsbelagte opplysningene utgjorde den vesentligste delen av dokumentet. Sivilombudet kom til at det var begrunnet tvil om POD hadde foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke andre personer enn omvarslede selv rapporten inneholdt taushetsbelagte opplysninger om. Videre kom sivilombudet til at det var begrunnet tvil om POD hadde foretatt en korrekt og tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke opplysninger som gjaldt omvarsledes «personlige forhold», jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Som en følge av dette kom ombudet også til at det var begrunnet tvil om vilkårene for å unnta hele dokumentet fra innsyn i medhold av offentleglova § 12 bokstav c var oppfylt. Sivilombudet ba POD behandle saken på nytt, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.

Saken gjelder Nav kontaktsenters behandling av krav om partsinnsyn. Innsynskravet i saken ble besvart 28 dager etter at kravet var fremsatt, og 19 dager etter at det var mottatt. I Nav kontaktsenters interne rutiner for behandling av partsinnsynskrav fremgikk det at saksbehandlingstiden for krav om partsinnsyn var 8 uker. Sivilombudet er kommet til at klagerens sak ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Sivilombudet har merket seg endringene i Nav kontaktsenters interne rutiner for behandling av partsinnsynskrav. Det er positivt at rutinene er endret slik at det fremgår at innsynskrav som utgangspunkt skal behandles innen en til tre dager. Ombudet er også positiv til tiltakene som Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt for å håndtere behandlingstiden i partsinnsynssaker. Ombudet forutsetter at direktoratet fortsetter arbeidet med å effektivisere håndteringen av partsinnsynskrav, og at direktoratet påser at Nav kontaktsenters behandling av partsinnsynskrav skjer i tråd med forvaltningslovens krav.

Saken gjelder en kommunes avgjørelse om inndragning av felt elgokse i medhold av viltloven § 48. Jegeren som hadde skutt elgen bestred avgjørelsen, men fikk opplyst at avgjørelsen ikke var et enkeltvedtak med klageadgang. Kommunen opplyste at ulovlig felt vilt tilfalt kommunen ifølge viltloven § 48 og viste til Miljødirektoratets veileder som grunnlag for sitt syn. Jegeren var uenig i at elgen var felt ulovlig. Sivilombudet har kommet til at viltloven § 48 hjemler administrativ inndragning av ulovlig felt vilt. Sivilombudet har også kommet til at avgjørelsen om administrativ inndragning etter viltloven § 48 er et enkeltvedtak der kravene i forvaltningsloven om enkeltvedtak må følges. Sivilombudet har kommet til at viltnemnda i avgjørelsen 24. oktober 2022 ikke kun avgjorde eiendomsretten, men også vurderte og tok stilling til om elgen var felt i strid med viltlova og dermed var ulovlig felt. Denne avgjørelsen var et enkeltvedtak der ikke forvaltningslovens regler ble fulgt. Sivilombudet har bedt kommunen behandle saken om inndragning av den felte elgen på nytt.

Saken gjelder skjønnsfastsettelse av klagers inntekt som bidragspliktig etter barnelova §§ 70 og 71 og forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd. Sivilombudet behandlet spørsmålet om klager hadde rimelig grunn til å ha lav inntekt, og om det var riktig av Nav klageinstans å se bort ifra klagers masterstudium i denne vurderingen. Ombudet kom til at klageren hadde en rimelig grunn til å ha lav inntekt og at det ikke var riktig av Nav klageinstans å se bort ifra klagers masterstudium i klagebehandlingen. Masterstudiet skulle blitt hensyntatt som en del av klagers øvrige utdannings- og karriereløp, som han var i gang med på vedtakstidspunktet til førsteinstansen. Ombudet påpekte også at uavhengig av om masterstudiet vurderes som et etterfølgende forhold eller ikke, burde klageinstansen hensyntatt studiet i klageomgangen, slik de har adgang til etter forvaltningsloven § 34 annet ledd.

Saken gjelder Statsforvalteren i Troms og Finnmarks vedtak om å stadfeste syv tillatelser om skadefelling av inntil 79 grågjess med hjemmel i viltforskriften § 3-3. Statsforvalteren påpekte at tre av søkerne hadde opplyst at skadeforebyggende tiltak ikke var forsøkt, og at kommunen i vedtakene ikke hadde dokumentert at alle vilkårene faktisk var oppfylt. Statsforvalteren kom likevel til at vilkårene for å gi fellingstillatelse var oppfylt for alle søknadene, basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag, tidligere års søknader og oppdatert forskning på området. Sivilombudet kom til at Statsforvalteren ikke kunne stadfeste de tre tillatelsene der søker hadde opplyst at ett av de kumulative vilkårene ikke var oppfylt. Det er videre tvil om vilkårene var oppfylt for de øvrige søknadene. Alle søknadene manglet opplysninger som var nødvendige for å kunne vurdere om søkerens faktiske nåsituasjon tilsa at vilkårene for å kunne gjøre unntak fra fellingsforbudet var oppfylt. Statsforvalteren hadde i vedtaket ikke redegjort for hvordan supplering av søknadene med generell bakgrunnsinformasjon var relevant. Sivilombudet kom derfor til at vedtaket var både mangelfullt utredet og begrunnet.