Kristiansand kommune avslo å leie ut møtelokaler i folkebiblioteket til organisasjonen SIAN og begrunnet det med at organisasjonens formål og opplegg for opplysningsmøtet ikke var i samsvar med kommunens og folkebibliotekets verdier. Folkebibliotekloven legger noen føringer for folkebibliotekene. Blant annet skal bibliotekene være arenaer for offentlig samtale og debatt. Det innebærer at bibliotekene ikke kan nekte å leie ut lokaler til arrangementer med den begrunnelse at arrangørenes formål eller synspunkter er i strid med kommunens eller bibliotekets verdier. Derimot må biblioteket ha betydelig innflytelse over hvilket opplegg et arrangement skal ha. Leie til arrangementer som ikke er egnet til å fremme en offentlig samtale og debatt, må kunne nektes. Ombudsmannen ba biblioteket om å vurdere søknaden på nytt i tråd med anvisningene i uttalelsen.    

Etter kontroll av bosituasjonen ble Lånekassen oppmerksom på at boligene til klagerne sto på samme eiendom som foreldrenes hus. Selv om husene var fysisk atskilt, hadde egen gateadresse og klagerne hadde egen husholdning, mente klagenemnda at det avgjørende var om husene hadde samme gårds- og bruksnummer og sto på samme eiendom som foreldrenes hus. Selv om klagerne ikke kunne bebreides for at opplysningen først ble kjent ved kontrollen, traff Lånekassen og klagenemnda vedtak om at stipendet ble omgjort til lån.

Forsvarsdepartementet avslo begjæring om innsyn i dokumenter som var innhentet fra Forsvarsbygg om oppbyggingen av Nye Ørland Hovedflystasjon. Dokumentene inneholder kostnadsestimater av prosjekter knyttet til eiendom, bygg og anleggsbehovet ved den nye kampflybasen. Departement har ikke vist til konkrete forhold som gjør det «nødvendig» å unnta dokumentene offentlighet av hensyn til forsvarlige interne beslutningsprosesser i departementet jf. offentleglova § 15, og ombudsmannen ber om at det foretas en ny vurdering av om det kan gis innsyn i brevet.  Departementet hadde også vist til offentleglova § 23 første ledd som begrunnelse for at opplysningene ble unntatt offentlighet. Da det ikke er gitt en nærmere redegjørelse for dette, bes departementet klargjøre dette i sin nye vurdering av innsynskravet.

Saken gjelder retten til innsyn i et særskilt filformat – i denne saken Excel-format – i de tilfellene der det lages en sammenstilling av opplysninger fra en database. Sivilombudsmannen har kommet til at et uttrekk i Excel-format i denne saken vil inneholde andre og mer detaljerte opplysninger enn den PDF-versjonen det er gitt innsyn i. Kravet om innsyn i Excel-format må derfor anses som krav om innsyn i et annet dokument. Fylkesmannen er derfor bedt om å vurdere de to undersøkte sakene på nytt. Ombudsmannen har kritiske merknader til Fylkesmannens generelle uttalelser om at den innsynsberettigede ikke bør ha mulighet til å redigere eller manipulere innholdet i en kopi av et dokument fra et offentlig organ. Selv om det ikke var avgjørende for de undersøkte sakene, har ombudsmannen uttalt at en innsynsberettiget i utgangspunktet har krav på at det utarbeides en sammenstilling i ethvert filformat, dersom vilkårene for sammenstilling for øvrig er oppfylt. Dette gjelder også i de tilfellene der det allerede er foretatt en sammenstilling i et annet format.

En arving (avdødes sønn) ba om innsyn i regnskapene som hjelpevergen hadde utarbeidet for moren de siste leveårene. Moren hadde sittet i uskiftet bo. Arvingen anførte at morens formue var blitt betydelig redusert de siste årene. Overformynderiet og fylkesmannen avslo kravet med en generell henvisning til en tidligere ombudsmannsuttalelse. Ombudsmannen uttalte at innsynsspørsmålet må avgjøres etter en konkret interesseavveining, der det blant annet er relevant hvorvidt avdødes formue ble betydelig redusert de siste årene, og at avdøde satt i uskiftet bo. Fylkesmannen hadde ikke foretatt en tilstrekkelig bred vurdering av spørsmålet om det bør gis rett til innsyn i regnskapene. Fylkesmannen ble bedt om å behandle saken på nytt.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane brukte i underkant av tre måneder på å behandle en klage over en kommunes avslag på begjæring om innsyn. I flere perioder ble det ikke foretatt aktive saksbehandlingsskritt, og Fylkesmannen fulgte ikke opp saken mens den var til ny vurdering i kommunen. Saksbehandlingstiden er ikke i samsvar med kravene i offentleglova. Det er forvaltningens ansvar å sikre at klager i innsynssaker behandles så raskt som praktisk mulig, også i perioder med ressursutfordringer. Det er også forvaltningens ansvar å påse at journalføringspliktige dokumenter blir journalført.

Fire medlemmer av kommunestyret i Naustdal krevde lovlighetskontroll av kommune­styrets vedtakelse av reguleringsplan for Engebøfjellet. Det var fremmet innsigelse mot planen, som derfor ble behandlet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klager anførte at kravet om lovlighetskontroll av kommune­styrets vedtak ikke var behandlet. Ombudsmannen kom til at kommunestyrets planvedtak er en avgjørelse etter kommune­loven § 59 nr. 1 første punktum, slik at det foreligger en plikt til å behandle kravet om lovlighets­kontroll. Selv om departementets behandling av reguleringsplanen etter plan- og bygnings­loven i stor grad vil konsumere slik behandling etter kommuneloven, må det fremgå av departementets vedtak at lovlighetskravet er vurdert. Ombudsmannen fant under tvil å kunne la saken bero med den forklaringen departementet ga.

Fylkesmannen i Rogaland mottok informasjon fra politiet om at en lege var ilagt et forelegg og var under etterforskning for en straffbar handling. Etter å ha innhentet mer informasjon valgte Fylkesmannen å varsle legens arbeidsgiver. Sammen med varselet ble det oversendt utskrift fra strafferegisteret, uttømmende bøteattest og et ikke vedtatt forelegg. Ombudsmannen har kommet til at det var anledning til å varsle arbeidsgiveren, men at oversendelsen av utskriften fra strafferegisteret, bøteattesten og forelegget gikk lenger enn begrunnelsen for å varsle tilsa. Dette innebar et brudd på taushetsplikten fra Fylkesmannens side.

Nav har erkjent at det foreligger ansvarsgrunnlag på grunn av feil fra Navs side. Bidragspliktige gis likevel ikke erstatning etter feilaktig å ha blitt krevet og betalt barnebidrag i en periode. Nav mener at det ikke foreligger økonomisk tap før det er avklart om han får eventuell utbetaling i bidragsmottakerens gjeldsordning. Ombudsmannen er kommet til at et konstaterbart økonomisk tap måtte anses å foreligge da kunnskapen om feilinnkrevingen ble kjent for bidragsmyndighetene og deretter stanset. Det bes om at saken behandles på nytt.

Kommunen har uriktig lagt til grunn at møtet mellom ordfører og gruppelederne om mulige løsninger på kommunens økonomiske problemer ikke var et møte i et folkevalgt organ i henhold til kommunelovens bestemmelser. Møtet skulle derfor som hovedregel vært åpent for offentligheten, og det skulle ha vært ført møtebok. Dersom møtet skulle ha vært lukket for offentligheten, måtte det ha skjedd etter reglene i kommuneloven. I så tilfelle skulle det ha blitt truffet en formell beslutning om å lukke dørene for allmennheten. Hjemmelen for lukkingen skulle også ha blitt ført i møteboken. Kommunen bes merke seg ombudsmannens kritikk og innrette sine rutiner slik at reglene om møteoffentlighet blir fulgt.