Saken gjelder kriminalomsorgens ileggelse av en reaksjon til en innsatt på grunnlag av brudd på vilkår som var satt for en permisjon. Hovedspørsmålet knytter seg til forståelsen av vilkåret og om dette ble brutt. Videre gjelder saken behandlingen av en innsynsbegjæring fra den innsattes advokat og nedtegning av opplysninger fra muntlig kontakt mellom ulike nivåer i kriminalomsorgen. Det knytter seg flere svakheter til kriminalomsorgens behandling av saken. Behandlingen av innsynsbegjæringen kan tyde på svakheter ved kriminalomsorgens håndtering av krav om partsinnsyn. Kriminalomsorgen har for øvrig ikke hatt tilstrekkelig bevissthet omkring kravene til nedtegning av opplysninger fra muntlig kontakt, og har heller ikke sikret at saken var tilstrekkelig opplyst. Det knytter seg begrunnet tvil til direktoratets vurdering av om det forelå brudd på permisjonsvilkåret, og konklusjonen direktoratet har kommet til i vedtaket. Kriminalomsorgsdirektoratet er derfor bedt om å behandle saken på nytt.

Sakens spørsmål er om et museum hadde handlet i strid med forskrift til tjenestemannsloven § 9 da en søker med nedsatt funksjonsevne ikke ble innkalt til intervju til utlyst stilling.

Saken gjelder lukking av et kommunestyremøte 12. februar 2014 i Brønnøy kommune. Ombudsmannen har kommet til at Brønnøy kommune ikke fulgte saksbehandlingsreglene ved lukking av deler av møtet i kommunestyret. Verken avgjørelsen om å lukke dørene eller hjemmelen for avgjørelsen var ført i møteboken.

Saken gjelder lukking av formannskaps- og kommunestyremøte i Lødingen kommune. Ombudsmannen har kommet til at Lødingen kommune ikke fulgte saksbehandlingsreglene ved lukking av deler av møtene i formannskapet og kommunestyret. Av møteprotokollen fra formannskapsmøtet fremgikk ikke hjemmelen for avgjørelsen om å lukke deler av møtet. Videre hadde kommunestyret ikke i tilstrekkelig grad spesifisert hjemmelsgrunnlaget for lukkingen i møteprotokollen.

Under henvisning til tidligere uttalelser i samme sak la ombudsmannen til grunn at saken nå var kommet inn i en fase der det syntes å være behov for en bindende avgjørelse. Han ba likevel  kommunen vurdere innløsningsspørsmålet ut fra nye anførsler klageren hadde fremmet, sammen med de generelle synspunktene som det var gjort rede for i ombudsmannens brev. Dersom kommunen endret syn og erkjente at det forelå innløsningsrett, ville neste skritt være at kommunen begjærte skjønn.  Fastholdt kommunen sitt standpunkt, ville klageren være henvist til å anlegge søksmål dersom hun ønsket å forfølge saken videre.

Saken gjelder spørsmål om en kommune hadde rettslig adgang til å gi en ansatt lege en skriftlig tilrettevisning på bakgrunn av legens uttalelser i lokalavisen om kommunens budsjett- og økonomiprosess. Ombudsmannen har kommet til at As ytringer i lokalavisen ikke kan anses fremsatt på vegne av kommunen, og at ytringene derved ikke var i strid med det interne regelverket kommunen har vist til. Slik saken er opplyst, var de heller ikke i strid med den alminnelige lojalitetsplikten. Det er derved ikke grunnlag for tilrettevisningen, og den må anses som en urettmessig begrensning av As ytringsfrihet.

Saken gjelder spørsmål om en kommunes interne regelverk om ansattes rett til å ytre seg offentlig, er i samsvar med gjeldende rett. Ombudsmannen har kommet til at kommunens interne regelverk på enkelte punkter går for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet, og at enkelte bestemmelser er uformet på en uheldig måte. Kommunen er derfor bedt om å endre de aktuelle bestemmelsene i mediereglementet og de etiske retningslinjene.

Saken gjelder dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan for oppføring av dobbelgarasje. Ombudsmannen er kommet til at det er tvilsomt om de fordelene departementet har trukket frem, kan begrunne en dispensasjon i denne saken. Sandefjord kommune ga dispensasjon fra kommuneplanens arealformål for oppføring av dobbelgarasje. Fylkesmannen omgjorde kommunens vedtak og avslo søknaden.

Saken gjelder spørsmål om det er klaget innen klagefristen på et vedtak om overtredelsesgebyr, og dernest om det var grunnlag for å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen. Det foreligger begrunnet tvil til om fylkesmannens begrunnelse for at klagen skulle vært gjentatt på et tidligere tidspunkt, er holdbar, jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd. Slik saken er opplyst, kan ombudsmannen heller ikke se at fylkesmannen har foretatt den avveiningen av hensyn – her mellom klagernes interesse i å få saken prøvd og kommunens interesse i at et vedtak ikke blir omgjort – som forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b og annet ledd forutsetter. Ombudsmannen ber fylkesmannen om å vurdere saken på nytt, samt å underrette ombudsmannen om utfallet av den nye behandlingen.

Universitetet endret praksis for tilrettelegging ved eksamen for pollenallergikere, slik at det ikke lenger ble truffet vedtak om dette som gjaldt for hele studietiden. Endringen gjaldt også for dem som tidligere var gitt langtidsinnvilgelse. Saken her gjelder spørsmålet om det var adgang til slik omgjøring.