Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse kan Sivilombudet gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudet finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Frem til 1. juli 2021 var navnet vårt Sivilombudsmannen, og det vil derfor stå i tidligere uttalelser.

Vi publiserer også noen ganger avsluttende brev fra Sivilombudet på denne siden.

Viser 810 av treff for søk på

Utvelgelse av intervjukandidater og bruk av poenggiving ved rangering av søkere i større ansettelsesprosesser

Sivilombudsmannen har av eget tiltak gjennomgått et politidistrikts systemer for utvelgelse av intervjukandidater, og bruken av poenggivning ved rangering av søkere når det skal ansettes et større antall personer (masseansettelser). I den konkrete saken som er undersøkt var det nesten 300 søkere, og det ble gjennomført 100 intervjuer. Å bruke poengskjemaer basert på en stillingsanalyse, utlysningstekst og sentralt gitte retningslinjer, mener Sivilombudsmannen er et godt egnet virkemiddel for å ivareta kvalifikasjonsprinsippet. Det forutsetter at kvalifikasjonsprinsippet er fulgt allerede ved utvelgelsen av kandidater til intervju. Undersøkelsen viser at det kan være mangler ved politidistriktets rutiner for utvelgelse av intervjukandidater. Dette kan føre til at det er enkelte søkere som kommer til intervju og eventuell innstilles, som ikke samlet sett er best kvalifisert for stillingen. Ombudsmannen anbefaler politidistriktet å foreta en gjennomgang av rutinene slik at det er de best kvalifiserte kandidatene som går videre til intervjurunden.
Dato for uttalelse: 28.11.2018 Saksnummer: 2017/4052 Publisert: 03.12.2018

Tillatelse til å oppføre gjeterhytte i Risbotnen i Førdefjella

Sammen med et beitelag fikk A tillatelse fra Naustdal-Gjengedal verneområdestyre til å oppføre en gjeterhytte i Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Etter klage fra Villreinnemnda for Sogn og Fjordane omgjorde Miljødirektoratet tillatelsen. Direktoratet viste til at A, som eier områder som brukes til utmarksbeite i det aktuelle området, ikke selv eier beitedyr. Ombudsmannen er kommet til at det foreligger begrunnet tvil om direktoratet har lagt riktig rettsoppfatning til grunn og foretatt en tilstrekkelig helhetlig vurdering av saken. Ombudsmannen ber direktoratet om å vurdere saken på nytt.
Dato for uttalelse: 27.11.2018 Saksnummer: 2018/78 Publisert: 03.12.2018

Fylkesmannens behandling av rettighetsklage om individuell plan m.v.

Saken gjelder Fylkesmannens behandling av en rettighetsklage om blant annet rett til individuell plan (IP), fra en pasient med progredierende multippel sklerose (MS) som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannens behandling av rettighetssaken gir ikke noe klart svar på om klagerens rett til IP etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 ble ansett oppfylt. Den første avgjørelsen i saken, med pålegg til kommunen, og det avsluttende brevet etter tilbakemelding fra kommunen synes å konkludere i forskjellige retninger. Dette til tross for at kommunen ikke hadde fulgt opp noen av Fylkesmannens pålegg i avgjørelsen. Saken var heller ikke utredet tilstrekkelig av Fylkesmannen, jf. kravene i forvaltningsloven § 33 femte ledd. Fylkesmannen skulle blant annet ha innhentet klagerens individuelle plan. Fylkesmannen saksbehandlingstid på 2 år og 2 måneder var altfor lang, og innebærer et klart brudd på kravene i forvaltningsloven § 11a første ledd. På bakgrunn av disse manglene ved behandlingen av saken ber ombudsmannen Fylkesmannen om å behandle den på nytt. Ved den nye behandlingen må Fylkesmannen utrede saken i samsvar med kravene i forvaltningsloven § 33 femte ledd og ta klart stilling til om retten til IP er oppfylt. Den eksisterende IP-en må innhentes, og Fylkesmannen bør i rimelig grad undersøke hvilke helsetilbud klageren har behov for.
Dato for uttalelse: 22.11.2018 Saksnummer: 2017/898 Publisert: 03.12.2018

Vilkår for drosjeløyve – betydningen av en voldsdom

Akershus fylkeskommunes klagenemnd tilbakekalte et drosjeløyve fordi løyvehaveren ble dømt for overtredelse av straffeloven 1902 § 219 om vold i nære relasjoner. Klagenemnda mente at straffedommen innebar at vandelskravet for drosjeløyve ikke lenger var oppfylt. Ombudsmannen er kommet til at hvilke rettsområder som omfattes av vandelskravet for drosjeløyve, er uttømmende angitt i EUs forordning (EF) nr. 1071/2009 artikkel 6 nr. 1 tredje ledd. Voldsutøvelse inngår ikke i rettsområdene som angis i artikkelen. Voldsdommen er følgelig ikke relevant i vurderingen av om vandelskravet er oppfylt. Domfellelse for vold i nære relasjoner kan heller ikke utgjøre «særlige grunner» som taler for å tilbakekalle løyve etter yrkestransportlova § 29, jf. yrkestransportforskriften § 4 første ledd. Krav om løyve retter seg mot den næringsmessige delen av drosjeyrket, mens det er krav om kjøreseddel som regulerer adgangen til yrket som drosjesjåfør. Ombudsmannen ber klagenemnda vurdere saken på nytt og holde ombudsmannen orientert om den nye behandlingen.
Dato for uttalelse: 21.11.2018 Saksnummer: 2018/1589 Publisert: 27.11.2018

Ileggelse av ordensstraff – vurdering av habilitet

Ombudsmannen har av eget tiltak undersøkt om klagers overordnede var inhabil til å delta i virksomhetens tilsettingsråd, da tilsettingsrådet vedtok å ilegge klager ordensstraff som satte henne ned i stilling. Bakgrunnen for ordensstraffen var et innkjøp av et dataverktøy til virksomheten. Klager og hennes overordnede var både uenige om sistnevnte hadde gitt klager muntlig aksept for kjøpet og om klager hadde orientert ham og ledergruppen om innkjøpet før kjøpsavtalen ble inngått. Ombudsmannen er kommet til uenigheten mellom klager og hennes overordnede var et «særegent forhold» som var «egnet til å svekke tillitten til» den overordnedes upartiskhet i saken. Han var derfor både inhabil til å delta i tilsettingsrådet som vedtok ordensstraffen og til å delta i forberedelsen av klagesaken for departementet, jf. forvaltningsloven § 6 andre ledd. Den overordnede var også virksomhetens leder og dermed direkte overordnet de andre medlemmene av tilsettingsrådet. Det gjorde at hele tilsettingsrådet var inhabilt ved avgjørelsen av saken, jf. forvaltningsloven § 6 tredje ledd. Ombudsmannen mener det er grunn til å tro at inhabiliteten kan ha påvirket avgjørelsen i saken på en slik måte at resultatet kunne ha blitt et annet uten den overordnedes deltakelse i prosessen. Ombudsmannen mener videre at habilitetsmangelen ikke ble avhjulpet ved departementets klagebehandling. Vedtaket om ordensstraff må derfor anses ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41. Departementet er bedt om å behandle saken på nytt. Dersom departementet ser at det er behov for en ny behandling av saken i førsteinstans, forutsetter ombudsmannen at departementet oppnevner sette.
Dato for uttalelse: 23.11.2018 Saksnummer: 2017/3805 Publisert: 27.11.2018

Ansettelse – adgangen til å legge vekt på sykefravær i kvalifikasjonsvurderingen

Saken gjelder X kommunes ansettelse av pedagogisk leder i Y barnehage. Klageren har vært ansatt i denne stillingen på dispensasjon i mange år. Grunnen til at klageren ikke ble innkalt på intervju og ansatt på dispensasjon for barnehageåret 2018/2019, skyldtes bare hennes tidligere og forventede sykefravær. Ombudsmannen er kommet til at det var saklig av X kommune å legge vekt på klagerens forventede sykefravær ved ansettelsen. Kommunen har dokumentert behovet for stabilitet og tilstedeværelse for stillingen, og det fremkom gjennom utlysningsteksten at dette ville bli vektlagt. Det knytter seg imidlertid tvil til om kommunen har gitt klageren tilstrekkelig mulighet til kontradiksjon, da klageren ikke ble gjort kjent med at det ville bli lagt avgjørende vekt på hennes tidligere og forventede sykefravær. Ombudsmannen ber kommunen merke seg dette til fremtidige ansettelsesprosesser.
Dato for uttalelse: 15.11.2018 Saksnummer: 2018/2591 Publisert: 22.11.2018

Tildeling av funksjon som overordnet brann- og redningsvakt

Saken gjelder kvalifikasjonsprinsippets anvendelse ved omorganisering av vaktordning i en interkommunal brann- og redningsetat. Ombudsmannen er kommet til at X ikke hadde fulgt kvalifikasjonsprinsippet da det ble besluttet hvilke tre av fem aktuelle ansatte som skulle få beholde funksjon som overordnet vakt da omorganiseringen trådte i kraft. Det var feil å velge en som hadde en midlertidig dispensasjon fra kravet i dimensjoneringsforskriften § 7-10 fremfor en annen som oppfylte forskriftens krav, og som også ellers var kvalifisert til å inneha funksjonen.
Dato for uttalelse: 8.8.2018 Saksnummer: 2017/2979 Publisert: 21.11.2018

Behandling av refusjonskrav fra bruker av den kommunale helse- og omsorgstjenesten – spørsmål om god forvaltningsskikk og forsvarlig saksutredning

Saken gjelder X kommunes behandling av en sak om refusjon av utgifter til forbruksmateriell for en pleietrengende person. Brukeren fremsatte krav om refusjon for feilaktig å ha blitt belastet for utgifter til forbruksmateriell i årene 1995-2016. Kommunen erkjente at brukeren hadde blitt feilaktig belastet for slike utgifter i 2014-2016 – og senere også i 2017 – men hadde bare i begrenset grad iverksatt undersøkelser for å avklare om brukeren var blitt feilaktig belastet for forbruksmateriell også i årene før 2014. Ombudsmannen er kommet til at X kommune ikke har handlet i tråd med god forvaltningsskikk og de alminnelige kravene til forsvarlig saksutredning ved behandlingen av refusjonskravet. Det knytter seg også tvil til om kommunens retningslinjer og rutiner for innkjøp av forbruksmateriell er tilstrekkelige for å hindre at lignende feil skjer igjen. Ombudsmannen forutsetter at kommunen vurderer på nytt å gjennomgå sine rutiner og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at brukerne i kommunen ikke blir belastet for utgifter til forbruksmateriell fremover.
Dato for uttalelse: 15.11.2018 Saksnummer: 2017/871 Publisert: 19.11.2018

Sen saksbehandling i byggesak

Saken gjelder sen saksbehandling av dispensasjonssøknad i en byggesak. Kommunen brukte over to år og fem måneder på å behandle en søknad om dispensasjon for oppføring av garasje, og behandlet ikke søknaden før etter at ombudsmannen hadde undersøkt saken. Kommunen hadde heller ikke sendt foreløpig svar i saken. Ombudsmannen er enig med kommunen i at reglene om saksbehandlingstid og foreløpig svar i forvaltningsloven § 11 a og frist for behandling av dispensasjonssøknad i plan- og bygningsloven § 21-7 fjerde ledd ikke er fulgt i denne saken. Det synes også å være et generelt problem at reglene om saksbehandlingstid ikke blir fulgt i behandling av byggesøknader som krever dispensasjon. Årsaken er opplyst å være stor arbeidsbyrde hos saksbehandler og endringer i bemanningen på byggesaksavdelingen. Det påligger kommunen å organisere arbeidet på en slik måte at saksbehandlingsreglene blir overholdt, og ombudsmannen forutsetter at dette gjøres.
Dato for uttalelse: 9.11.2018 Saksnummer: 2018/3169 Publisert: 14.11.2018

Sen saksbehandling – krav om dekning av sakskostnader

Klageren fikk først svar på sitt krav om dekning av sakskostnader etter at ombudsmannen tok opp saken. Det hadde da gått seks måneder. Det ble ikke sendt foreløpig svar i saken. Ombudsmannen er enig med kommunen i at reglene om saksbehandlingstid og foreløpig svar i forvaltningsloven § 11a ikke er fulgt i denne saken. Årsaken som er oppgitt, er at den aktuelle saksbehandleren har hatt svært stor arbeidsbyrde i en periode. Det påligger kommunen å organisere arbeidet på en slik måte at reglene i forvaltningsloven § 11a overholdes, og ombudsmannen forutsetter at dette gjøres. Videre forutsetter ombudsmannen at henvendelser herfra i fremtiden blir besvart innen de frister som settes.
Dato for uttalelse: 9.11.2018 Saksnummer: 2018/2360 Publisert: 14.11.2018