Saken gjelder Nav kontaktsenters behandling av krav om partsinnsyn. Innsynskravet i saken ble besvart 28 dager etter at kravet var fremsatt, og 19 dager etter at det var mottatt. I Nav kontaktsenters interne rutiner for behandling av partsinnsynskrav fremgikk det at saksbehandlingstiden for krav om partsinnsyn var 8 uker. Sivilombudet er kommet til at klagerens sak ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Sivilombudet har merket seg endringene i Nav kontaktsenters interne rutiner for behandling av partsinnsynskrav. Det er positivt at rutinene er endret slik at det fremgår at innsynskrav som utgangspunkt skal behandles innen en til tre dager. Ombudet er også positiv til tiltakene som Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt for å håndtere behandlingstiden i partsinnsynssaker. Ombudet forutsetter at direktoratet fortsetter arbeidet med å effektivisere håndteringen av partsinnsynskrav, og at direktoratet påser at Nav kontaktsenters behandling av partsinnsynskrav skjer i tråd med forvaltningslovens krav.

Saken gjelder behandlingstiden i en sak der Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) hadde bedt Utlendingsdirektoratet (UDI) om partsinnsyn på vegne av en utlending. Saken hennes gjaldt mulig avslag på søknad om beskyttelse under henvisning til at hun kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet. UDI brukte 16 dager på å sende et svar, og da de sendte svar, feilet den digitale oversendelsen, slik at NOAS ikke mottok svaret. NOAS purret på saken etter den feilslåtte oversendingen, og UDI sendte svar på nytt omtrent seks uker senere – ni uker etter at NOAS hadde sendt begjæringen. Sivilombudet er kommet til at saken ikke ble behandlet «uten ugrunnet opphold» slik forvaltningsloven § 11 a krever. Ut fra opplysningene i saken er det begrunnet tvil om hvorvidt UDI generelt overholder kravene til behandlingstid ved begjæringer om partsinnsyn. UDI bes derfor om å redegjøre for arbeidet med å forbedre sine rutiner for å sikre overholdelse av lovens krav i slike saker innen 1. januar 2025.

Saka gjeld Vestland fylkeskommune si behandling av krav om partsinnsyn i ei tilsettingssak. Saka reiser spørsmål om forvaltninga si plikt til å identifisere, journalføre og vurdere krav om partsinnsyn. Saka gjeld også kva som må reknast som eit avslag på partsinnsyn, og plikta til å informere om klageretten til overordna organ i forvaltninga og om klagefristen når innsynskrav vert avslått. Sivilombodet kom til at fylkeskommunen, som førsteinstans, på fleire punkt ikkje hadde behandla innsynskrava i saka på rett måte. Etter at Sivilombodet undersøkte saka, har fylkeskommunen vurdert klagaren sitt innsynskrav på nytt, og gitt innsyn i dokument og opplysningar som klagaren tidlegare ikkje hadde fått. Sivilombodet bad fylkeskommunen om å sørge for det i framtida vert gitt informasjon om rettsleg grunnlag, klagerett og klagefrist når fylkeskommunen heilt eller delvis avslår partsinnsynskrav. Sivilombodet gav uttrykk for at det er viktig at fylkeskommunen legg til rette for at innsynskrav blir identifisert, journalført og behandla på rett måte, etter rett regelverk. Ombodet bad fylkeskommunen om å svare på kva tiltak som er eller eventuelt vil bli iverksett for å sikre at krav om partsinnsyn blir behandla på ein tilfredsstillande måte i framtida.

Saken gjelder Øst politidistrikts behandlingstid for et krav om innsyn i dokumenter i en avsluttet straffesak. Politidistriktet ferdigbehandlet innsynskravet over fire måneder etter at klageren sendte det inn. Sivilombudet kom til at Øst politidistrikts behandlingstid i denne saken utgjorde et brudd på god påtaleskikk. Det var grunn til å tro at behandlingen i flere andre saker også er i strid med god påtaleskikk. Sivilombudet mente videre at svaret Øst politidistrikt ga klageren da han purret på svar, ikke tilfredsstilte de innholdsmessige kravene til foreløpig svar, jf. krav til god påtaleskikk. Ombudet ba politidistriktet om å oppdatere rutinebeskrivelsene sine slik at de bedre legger til rette for behandling av krav om innsyn i/utskrift av straffesaksdokumenter i avsluttede straffesaker i tråd med god påtaleskikk, ombudets uttalelser og øvrig regelverk.

Saken gjelder Sør-Øst politidistrikts behandlingstid for et krav om innsyn i tre avsluttede straffesaker. Politidistriktet ferdigbehandlet innsynskravet over to og en halv måned etter at klageren sendte det inn. Sivilombudet kom til at Sør-Øst politidistrikts behandlingstid i denne saket utgjorde et brudd på god påtaleskikk. Ut fra opplysninger mottatt fra Sør-Øst politidistrikt, var det grunn til å tro at behandlingstiden i flere andre saker også er i strid med god påtaleskikk. Sivilombudet mente videre at svaret Sør-Øst politidistrikt ga klageren da han purret på svar, ikke tilfredsstilte de innholdsmessige kravene til foreløpig svar, jf. krav til god påtaleskikk. Ombudet ba politidistriktet om å oppdatere rutinebeskrivelsene sine slik at de bedre legger til rette for behandling av innsynskrav i tråd med god påtaleskikk, ombudets uttalelser og øvrig regelverk.

Klageren hadde bedt Statsforvalteren om innsyn i to saker om spesialisthelsetjenester. Han ble nektet innsyn i enkelte dokumenter og klaget på dette. Departementet brukte omtrent tre måneder på å behandle sakene etter at de var oversendt fra Statsforvalteren, og spørsmålet var om dette var «uten ugrunnet opphold», slik forvaltningsloven krever. Sivilombudet kom til at klagesakene ikke var behandlet «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Verken det økte omfanget av klagesaker om partsinnsyn eller departementets arbeidsmengde knyttet til sine øvrige oppgaver, kunne begrunne en så lang behandlingstid. Det er videre grunn til å tro at lovens krav til behandlingstid har blitt overskredet også i andre klagesaker om partsinnsyn. Ombudet ba om en orientering om Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets oppfølging av behandlingstidene i klagesaker om partsinnsyn innen 15. september 2024.

Saken gjelder Statsforvalteren i Oslo og Vikens saksbehandling i forbindelse med en tilsynssak etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7–4. På bakgrunn av en pasientklage, åpnet Statsforvalteren tilsyn hos legen, og konkluderte med at det forelå brudd på helsepersonelloven § 4 om forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Legen fikk ikke oversendt klagerens etterfølgende tilleggsbemerkninger eller en innhentet medisinskfaglig vurdering før avgjørelsen ble fattet. Legen klagde på avgjørelsen og statsforvalteren vurderte saken på ny. Heller ikke i denne omgangen fikk legen oversendt pasientens nye tilleggsbemerkninger før avgjørelsen ble fattet. I den fornyede avgjørelsen endret Statsforvalteren sin konklusjon fra brudd på forsvarlig helsehjelp i helsepersonelloven § 4, til brudd på kravet om omsorgsfull hjelp etter samme lovs § 4 og brudd på informasjonsplikten i § 10. Klager ble ikke varslet eller gitt anledning til å uttale seg om hvorvidt § 10 var overholdt eller ikke. Ombudet kom til at det forelå brudd på utrednings- og fremleggingsplikten i forvaltningsloven § 17 både da saken ble behandlet i første omgang, og ved den fornyede vurderingen. Legen skulle ha fått oversendt pasientens tilleggsmerknader og den innhentede medisinskfaglige vurderingen før avgjørelsene ble fattet. Videre kom ombudet til at det forelå brudd på utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17 første ledd, da legen verken ble varslet eller fikk mulighet til å uttale seg når Statsforvalteren utvidet vurderingstemaet ved annen gangs behandling av saken. Statsforvalteren ble bedt om å behandle saken på nytt, og å legge ombudets syn til grunn i fremtidige saker.

Saken gjelder retten til innsyn i hvem som har skrevet pasientjournal. Klagerne hadde i utgangspunktet rett til innsyn i pasientjournalen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Stjørdal kommune skjermet navnet til personen som hadde skrevet pasientjournalen med henvisning til arbeidsgivers plikt til å sikre at ansatte ikke utsettes for trakassering, annen utilbørlig adferd, vold eller trusler, jf. arbeidsmiljøloven § 3-4 nr. 3 og 4. Statsforvalteren hadde omgjort kommunens innsynsnektelse, uten at kommunen rettet seg etter vedtaket. Hovedspørsmålet er om kommunen kan anvende arbeidsmiljøloven § 4-3 til å nekte innsyn i pasientjournalen fordi kommunen mener klagerne vil bruke opplysningene på en krenkende måte overfor kommunens arbeidstaker. Saken reiser også spørsmål om kommunen som underinstans har plikt til å rette seg etter klageinstansens endelige vedtak. Stjørdal kommune skulle etter ombudets syn ha rettet seg etter Statsforvalterens endelige vedtak i saken. Ombudet ber kommunen gjennomføre Statsforvalterens vedtak. Stjørdal kommune har videre lagt feil rettsanvendelse til grunn for innsynssaken. Kommunen kan ikke benytte arbeidsmiljøloven § 4-3 for å innskrenke retten til innsyn i pasientjournalen. Etter ombudets oppfatning må unntak fra innsynsretten hjemles i unntaksreglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 andre ledd eller forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b. Kommunen har ikke vist til konkrete holdepunkter for at det er grunnlag for å holde tilbake den ansattes navn og stilling etter disse bestemmelsene. Ombudet ber kommunen merke seg ombudets vurderinger av anvendelse av arbeidsmiljøloven § 4-3 i lignende fremtidige saker.

Statsforvalteren brukte til sammen over 1 år og 3 måneder på å behandle en pasients begjæring om innsyn i egen pasientjournal, som var lagret hos statsforvalteren fordi legen hadde avsluttet sin praksis. Den lange behandlingstiden skyldtes ifølge statsforvalteren at de var usikre på om de var rett instans til å behandle begjæringen og ikke visste hvordan de skulle håndtere den. Deretter ble saken ikke prioritert og i en periode ble den liggende ufordelt som følge av at saksbehandleren sluttet. Sivilombudet er kommet til at innsynssaken ikke ble behandlet «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Saker om journalinnsyn skal avgjøres innen en til tre dager, med mindre særlige forhold kan begrunne et noe lengre tidsforløp. I denne saken var det nok behov for undersøkelser som kunne begrunne en noe lengre behandlingstid enn tre dager, men neppe lenger enn en uke eller to. Videre var det brudd på forvaltningsloven § 11 a annet ledd og god forvaltningsskikk at klageren ikke mottok tilstrekkelig informasjon om saksbehandlingen underveis. Ombudet har bedt Statsforvalteren om å iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at fremtidige innsynsbegjæringer blir behandlet med tilstrekkelig hurtighet, og å sørge for at de har rutiner som sikrer at det sendes ut informasjon for å holde parten tilfredsstillende orientert om saksbehandlingen underveis.

Saken gjaldt spørsmålet om klageren kunne kreve dekket sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 i en sak om partsinnsyn. Nav avslo kravet begrunnet i at bestemmelsen, etter Navs syn, ikke kom til anvendelse i partsinnsynssaker. Ombudet kom til at forvaltningsloven § 21 annet ledd første punktum må forstås slik at forvaltningsloven § 36 kan gjøres gjeldende ved avslag på krav om partsinnsyn som endres til partens gunst. Nav ble bedt om å vurdere saken på nytt og om å oppdatere rundskrivet i samsvar med uttalelsen.